3D modellering av stabilitet og deformasjoner av slissegrøfter i bløt leire
Hovedmålet med denne masteroppgaven er å verifisere ved hjelp av 3D-finite element-analyser (FEA) om eller til hva den analytiske metoden er tilstrekkelig pålitelig for enhver geometri og dybde av en slissegrøft.
Det eksisterer en betydelig mengde data fra prosjekter med slissegrøfter i norsk bløt leire. Dataene inkluderer setninger, inklinometerdata, poretrykk og sammenpressing av grøftevegger og inkluderer også tilfeller der slissegrøften med hensikt har blitt ført til brudd.
Det eksisterer analytiske metoder for å vurdere stabilitet av slissegrøfter, herunder metoden utviklet av G. Aas i 1976. Et viktig mål med den foreslåtte oppgaven er undersøke hvorvidt disse metodene er egnet for ulike geometrier og forhold.
Grunnlag for studien vil være data samlet fra slissegrøfter i Kongens gate (1969), Vaterland (1970), Studenterlunden (1970) og Ellingsrud (1972). Grøftene varierer i størrelse fra 1×1 til 1×10 m og i dybde fra 15 til 25 m. Dataene har bare i liten grad vært analysert ved hjelp av moderne verktøy.
Det foreslås derfor en studie av de ovennevnte datene ved hjelp av 3D elementanalyse (FEA). Ved tilbakeregning av måledataene vil målet være å undersøke geometriske effekter knyttet til grøftegeometri, effekter jordens styrkeparametere og krypeffekter.
Følgende punkter er av interesse:
- Evnes det å gjenskape observert oppførsel ved hjelp av FEA?
- Hvor godt samsvar oppnås mellom forenklede analytiske metoder og 3D FEA
- Hvordan bør jordens styrkeparametere bestemmes basert på felt- og laboratorieundersøkelser for det aktuelle formålet?
- Kan kryprate modelleres presist og kan den benyttes til å forutse forestående brudd.
Studien vil bidra til å etablere kunnskap rundt ulike metoders validitet for vurdering av grøftestabilitet og -deformasjoner, inkludert hvordan å vurdere grunnundersøkelser og jordparametere.
