Slik ser fundamentet for verdens dypeste vindpark til havs ut. Teknologien er norsk
Enorme bøtter er tunge føtter som holder vindturbiner på plass på havbunnen. Det dypeste bøttefundamentet ble installert på 58,6 meters vanndybde, som er ny verdensrekord.
( Illustrasjon: FRAMO-NGI)
I påsken ble det siste fundamentet på verdens dypeste bunnfaste vindturbinpark installert for Skottlands største vindfarm, Seagreen.
Fundamentene, som kalles bøttefundamenter, består av et stålunderstell med tre bein og forankres i sjøbunnen. Bøttefundamentene installeres ved at man suger ned de opp-ned-vendte bøttene i sjøbunnen.
Fundamentene ble videreutviklet og industrialisert av norske eksperter fra Equinor (da Statoil) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) på 1990-tallet.
Teknologi utviklet for olje og gass brukes på miljøvennlige installasjoner
Teknisk ekspert i NGI, Per Sparrevik, forteller at dette viser hvordan teknologi som ble utviklet for olje og gass, kan brukes til miljøvennlige installasjoner som forsyner verden med fornybar energi og bidrar til det grønne skiftet:
– Bøttefundamentene, eller sugeankrene som de ofte kalles, ble utviklet i forbindelse med forankring av flytende og bunnfaste olje- og gassplattformer på 1990-tallet, forteller Sparrevik.
Teknologien brukes mye i dag over hele verden, men nå er det ikke lenger kun for fundamentering av oljeplattformer.
– Denne norske nisjeteknologien er fortsatt en attraktiv fundamenteringsløsning for installasjoner i havområder verden rundt, nå også for offshore vindturbiner, sier Sparrevik videre.
Med en gigantisk kran på en lekter ble et stålunderstell med bøttefundamenter heist på plass i vindparken Seagreen utenfor kysten av Skottland. ( Foto: Seagreen Wind Energy LTD)
Strøm til 1,6 millioner familier
Seagreen er en vindpark 27 kilometer øst for Skottland. Det er installert 114 vindturbiner der, og den er nå Skottlands største vindpark.
Når vindparken tas i bruk, vil den generere 5.000 gigawatt-timer grønn energi årlig.
Det er nok til å forsyne mer enn 1,6 millioner husstander i England og Skottland med strøm.
Her er samme bilde som i toppen av artikkelen. Det viser mer av de enorme dimensjonene. Fundamentene fraktes på lekter ut til vindparken Seagreen. ( Foto: Ken le Grice / SSE Renewables)
Bøttefundamentene tåler ekstreme belastninger
Fundamenteringen ble utviklet som et alternativ til lange peler. I dypt vann, og når grunnforholdene gjør det vanskelig å installere peler, var det behov for en løsning som effektivt og uten støy kunne installeres på havbunnen. Den måtte også tåle store belastninger fra bølger og vind.
Vannets tyngde holder fundamentene på plass.
Når bøttefundamentene treffer havbunnen, penetrerer de først havbunnen ved egenvekt. Vannet pumpes deretter ut fra innsiden av bøttene.
Så presses bøttefundamentene videre ned i havbunnen med sugekraft lik enorme hydrauliske jekker.
Etter at installasjonen er ferdig og pumpeenhetene er fjernet fra toppen av bøttene, lukkes de.
– Prøver man å trekke opp fundamentene, blir det et sug på innsiden, mens trykket på utsiden er det samme. Det gjør at de er stabile. Dette kan man selv utforske med en åpen blikkboks på stranda i sommer, forklarer Sparrevik.
Nedsuging av bøttefundamenter i sjøbunn. ( Illustrasjon: FRAMO-NGI)
Komplekse grunnforhold
Grunnforholdene ved Seagreen er komplekse. Installasjonene av de 114 stålunderstellene, hvert med tre såkalte sugebøtter, har bidratt til økt kunnskap.
– Gjennom arbeidet har vi utvidet forståelsen vår for beregning av kreftene som må til ved nedpressing i sjøbunnen og hvordan man best håndterer vanskelige installasjonsforhold. Disse erfaringene vil være nyttig lærdom for den kommende utbyggingen av norsk vindkraft til havs, sier Per Sparrevik.
I tillegg viser installasjonene på Seagreen at konseptet er robust. Eksperten mener at disse fundamentene kan brukes i mange havområder med varierende grunnforhold.