Sammen for å klimasikre Norge

Behovet for å sette fart på arbeidet med klimaberedskap og klimatilpasning var bakteppet da mer enn 300 deltakere fra forskning, næringsliv, oppstartsmiljøer og offentlig sektor 7. mai fylte salen under I hardt vær, den nasjonale konferansen for klimatilpasning. Dette var en Oslo Science City Arena-konferanse som ble arrangert av NGI og Oslo Science City, i samarbeid med Sintef, Cicero, NVE, Universitetet i Oslo, Oslo kommune og Startuplab. Industripartnere var NHO, Gjensidige, Skanska og Asplan Viak. 

Klimaendringene øker risikoen for flom, stormflo, skred, ekstremnedbør og andre naturfarer i Norge. Økonomiske analyser utført av Menon Economics og NGI viser at skader fra vær- og naturfare allerede koster 5,5 milliarder kroner hvert år her til lands, et beløp som ligger an til å øke til 19 milliarder kroner årlig innen 2100 om det ikke gjøres nye tiltak. Prisen for å sikre eksisterende bebyggelse i Norge mot flom og skred frem mot århundreskiftet er anslått til 85 milliarder kroner. 

– For å tilpasse oss et tøffere klima må vi bli bedre på å samarbeide på tvers av fagfelt og sektorer. Det forsøker vi å få til med denne konferansen. Vi har samlet en bred gruppe av forskningsmiljøer og industripartnere. Det er behov for et langsiktig strategisk samarbeid for å ruste Norge for fremtidens ekstremvær, sier Lars Andresen, administrerende direktør for NGI. 

Må rustes for fremtidens ekstremvær

Både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg deltok på scenen under konferansen. Bjelland Eriksen understreket at det norske samfunnet står overfor en tredelt utfordring hvor vi både må kutte utslipp, ta vare på naturen og forberede oss på klimaendringene som kommer. Klimatilpasning er kanskje ikke det mest sexy en politiker kan gjøre, spøkte han, men oppgaven er desto viktigere, og bedre koordinering er en forutsetning for å lykkes:

 – Vær og klima kjenner ikke sektoransvar, derfor må vi samarbeide godt og fordele ansvaret tydelig, fremhevet statsråden. I dag er det politiske og praktiske ansvaret for klimatilpasning fordelt på åtte departementer og femten underliggende direktorater og offentlige institusjoner

Byrådsleder Eirik Lae Solberg innledet med å minne om hvordan store snøfall i vinter skapte betydelige utfordringer for trafikken i Oslo. Samtidig pekte han på at hovedstaden har mye av en av de viktigste ressursene for å møte utfordringene fra et villere og våtere klima: Kunnskap.

– Vi har ledende kunnskapsmiljøer samlet i Oslo Science City, men vi må bli enda bedre på å ta kunnskapen i bruk, oppfordret Lae Solberg fra scenen. 

Muligheter for næringslivet

Publikum fikk også høre fra noen av de lovende oppstartsselskapene som jobber med å ta kunnskap i bruk for å utvikle nye løsninger: Selskapene 7Analytics, Mitigrate og Celsia pitchet løsningene sine fra scenen og hadde stands i mingleområdet. 

Behovet for å involvere næringslivet mer i arbeidet med klimatilpasning var også et hovedtema i innlegget til Eric White, som leder arbeidet med klimatilpasning i World Economic Forum (WEF). I WEFs Global Risks Report for 2024 er hendelser knyttet til klima- og naturkrisen på de fire øverste plassene på listen over de største globale risikoene i et tiårsperspektiv. 

– Vi må i større grad invitere bedriftene inn i arbeidet med klimatilpasning og vise dem både risikoene klimaendringene medfører for dem og de økonomiske mulighetene som finnes i å være med på å finne løsningene, sa White. 

Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community ledet en panelsamtale om behovet for koordinering og ansvarsfordeling på et felt som klimatilpasning, hvor det er så mange ulike aktører involvert. 

– Dette er tiåret hvor vi skal sette klimatilpasning på agendaen. Det krever investeringer både i forebygging og samarbeid. Det jobbes mye med regelverk for ny bebyggelse, men spesielt for eksisterende bebyggelse er klimaendringene en kjempeutfordring. Kanskje er det ikke mulig å sikre alt heller ut fra kost/nytte-vurderinger. I veien videre må vi derfor både kommunisere og samarbeide, understreker Hunnes Blakstad. 

Yrende liv og gode samtaler

For Lars Andresen fra NGI var et av høydepunktene under konferansen å se det yrende livet i mingleområdene i pausene:

–  Her lyktes vi med å lage en møteplass for ansatte i kommunene, entreprenører, forskere, rådgivere, gründere og en rekke andre aktører. Dette er viktig for å lykkes med å utvikle og ta i bruk kunnskap som Norge trenger i møte med klimaendringene, sier han.

Administrerende direktør Christine Wergeland Sørbye i Oslo Science City forteller at konferansen er en del av en omfattende satsing innen klima, energi og miljø i innovasjonsdistriktet. Like over veien fra Ullevaal stadion bygger NGI nå Campus Ullevål, som skal stå ferdig i 2026. Dette blir en bærekraftshub hvor de samler forskningsmiljøer, oppstartsbedrifter og kunnskapsbasert næringsliv innen klima, energi, miljø, samfunnssikkerhet og infrastruktur.

– Analyser av oppstartsmiljøene i Oslo Science City viser at vi har et stort potensial for å få frem enda flere innovasjoner og oppstartsselskaper innen klima, energi og miljø. Miljøene som samles på Campus Ullevål blir sentralt i å lykkes med dette, sammen med blant annet Sintef og Universitetet i Oslo, sier Wergeland Sørbye.