Omtale holder ikke — det trengs mer forskningsmidler til naturfare

Denne kronikken var først publisert i Khrono og er signert administrerende direktør i NGI Lars Andresen og konsernsjef i NORCE, Camilla Stoltenberg.

Innholdet i Meld. St. 27, Tryggare framtid — førebudd på flom og skred, er dypt alvorlig. Vi bor i et land med spesielt utfordrende grunnforhold og mange naturfarer. Denne kombinasjonen, sammen med akselererende endringer i klima, skaper nå store utfordringer i form av hyppigere flom og skred.

Men ut over at den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak reduseres fra 20 til 10 prosent, uteblir i stor grad forpliktelsene og de konkrete oppfølgingstiltakene i meldingen.

Vi etterlyser derfor at uforpliktende fraser som «regjeringa ser behov for» og «forventar» materialiserer seg i forpliktende og mer konkrete oppfølgingstiltak. Ikke minst må formuleringen om å «fremme forsking knytt til naturfare og naturskadeforebygging» medføre økte bevilgninger og flere tverrsektorielle utlysninger.

Dersom innsatsen for å forebygge vær- og naturrelaterte hendelser ikke økes, har NGI — Norges Geotekniske Institutt og Menon Economics beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil øke fra om lag 5,5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder kroner per år i 2100.

Det er bred enighet om tiltakene som regjeringen foreslår for å forebygge og forberede oss mot effektene av global oppvarming: bedre oversikt over risiko og prioritering av tiltak, mer kartlegging, bedre arealplanlegging, mer presise varslingstjenester, mer kunnskap om naturbaserte løsninger for overvann, flom og skred, bedre beredskap og krisehåndtering, mer samordning og mer forskning og kunnskapsformidling.

Med kostbare og langvarige tiltak, blant annet i naturen, er kunnskapsgrunnlaget nøkkelen til suksess. Vi i NGI og Norce ser frem til å bidra med kontinuerlig oppdatert og forskningsbasert kunnskap og konkrete løsninger.

Fordi klimaendringene går så raskt, har vi et større og større etterslep på beredskaps- og tilpasningstiltak. Selv etter 12 år med kartlegging i statlig regi rettet mot eksisterende bebyggelse, er Norge langt fra ferdig kartlagt. Mange kommuner venter på kartlegging, overvåkning og sikring i statlig regi. NVE har sammen med NGI og PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred (ikke medregnet fritidsbebyggelse) vil koste 85 milliarder fram mot år 2100.

NGI og Menon Economics har sett på årsakene til at samfunnsøkonomiske tiltak mot naturfarer ikke blir iverksatt. Mangel på kunnskap, ansvarsfordeling og samarbeid er tre stikkord. Og ikke minst økonomiske ressurser.

Med dagens bevilgningsnivå vil det ta 120 år å kartlegge alle landarealer som kan ha kvikkleireforekomster. Regjeringen må trappe opp innsatsen — i tråd med blant annet Gjerdrumutvalgets anbefalinger (NOU 2022:3). Videre mangler vi kart og metode for erosjonsfare i bratte, masseførende elver og en storsatsing for å utvikle digitale løsninger. Det er også behov for bedre samfunnsøkonomiske analyser om direkte og indirekte kostnader.

Stortingsmeldingen mangler i stor grad visjoner om hvordan helhetlige løsninger snart vil kunne brukes til å gi beslutningstakere på ulike nivå mer objektiv støtte til å fatte riktige beslutninger om prioriteringer av ulike naturfaretiltak. Slike løsninger kan være utvikling av digitale tvillinger som kombinerer modeller for terreng, hydrologi og grunnforhold. Slike modeller er egnet for digital planlegging og analyse med blant annet kunstig intelligens, klimafremskrivinger og ulike modeller for natur og samfunnsøkonomi. NGI og Norce arbeider med dette i ulike prosjekt på nasjonal og europeisk skala.

Skal vi lykkes med å tilpasse oss et klima i endring, må vi utvikle nye, kostnadseffektive løsninger for risikohåndtering gjennom forskning og utvikling. NGI har derfor ved flere anledninger påpekt utfordringene ved at det ikke finnes budsjettformål hos Forskningsrådet som godt nok dekker naturfareområdet. Resultatet blir manglende koordinering og fragmentert kunnskapsbygging som ikke dekker samfunnets faktiske behov. Denne mangelen bekrefter stortingsmeldingen. «Forskinga innanfor flaum, skred og overvatn er derfor avhengig av utlysningar under temaområde som er delvis overlappande med naturfaretematikk, eller midlar til grunnforskningsformål». Dette er ikke en effektiv måte å løse samfunnsutfordringer på.

Å forebygge og tilpasse oss en hverdag med mer flom, skred og overvann fordrer en helhetlig tilnærming, noe fjorårets stortingsmelding om klimatilpasning la vekt på. Den ferske Meld. St. 27 om flom og skred svarer imidlertid i for liten grad på hva myndighetene vil gjøre for å sikre en helhetlig og flerfaglig tilnærming. Ett eksempel er såkalte naturbaserte løsninger, der man bruker naturen selv for å forebygge klimadrevne hendelser. Felles for disse løsningene er at de innebærer stor grad av flerfaglighet, krever areal — og derfor god arealplanlegging — og kan involvere mange parter. Det gir en omfattende og ofte kompleks prosess.

Meld. St. 27 stadfester videre en bekymring som NGI ved flere anledninger har uttrykt: At nesten alle prosjekter de siste ti årene har vært rettet mot flom og overvann, noen innenfor fjellskred og snøskred, mens ingen Forskningsrådsfinansierte prosjekter har vært rettet mot sørpeskred eller løsmasseskred, som for eksempel kvikkleireskred. Gjerdrum-utvalget er tydelig på at vi ikke vil nå anbefalingen om en nullvisjon for tap av menneskeliv uten å prioritere forskning og utvikling.

Skal ordene «å fremme forsking knytt til naturfare og naturskadeforebygging» ha verdi, må meldingen følges opp med en opptrapping av bevilgninger i kommende statsbudsjetter og koordinerte utlysninger hos Forskningsrådet som fremmer tverrsektorielt samarbeid om helhetlige løsninger innen naturfareområdet.

Uten en kursendring ender vi med en uforpliktende, lite konkret og utydelig melding. Det vil være dårlig nytt for regjeringens målsetting om å skape ei tryggere framtid, forberedt på flom og skred.