Søk

Økt interesse for å bli geoteknisk ingeniør

Masterprogrammet i geoteknikk ved OsloMet opplever en betydelig vekst, med en økning fra 6 studenter i fjor da studieprogrammet ble lansert til hele 16 i år.

Publisert 17.10.2024
Tre ungdommer står ved siden av hverandre. En gutt med briller og blå skjorte helt til venstre. En jente med strikkagenser i midten og en mørkhåret gutt med svart t-skjorte helt til høyre.

Halvard Ivarjord, Ella Rønningen og Sarfaraz Rizai er masterstudenter ved OsloMet. ( Krister Jung-Lian)

Geoteknikk har raskt fanget interessen til flere kommende ingeniører, noe som speiler både behovet i bransjen og det sterke samarbeidet mellom OsloMet, NGI og Konnekt.

Sentral rolle i det grønne skiftet

En mann poserer iført mørk boblevest i en korridor.

Jian Dai er førsteamanuensis ved OsloMet og koordinator for studieretningen geoteknikk.

Førsteamanuensis ved OsloMet, Jian Dai, har ansvar for både bachelor- og masterprogrammene i sivilingeniør bygg og er koordinator for studieretningen geoteknikk.

– Det utdannes langt færre geotekniske ingeniører enn det er behov for. Det er et problem, sier Jian Dai, som synes det er positivt at flere nå velger geoteknikk som spesialisering på byggingeniørmasteren sin.

Dai mener at det geotekniske grunnarbeidet får for lite skryt. Anerkjennelsen går til ingeniørene bak det synlige bygget på toppen – som ofte ikke ville vært mulig å realisere uten geotekniske ingeniører.

– Folk tar for gitt at byggene våre står trygt og stødig. Den geotekniske ingeniøren spiller også en større, samfunnskritisk rolle. Vi er avhengige av geoteknisk kompetanse når vi skal bygge ut vei, forhindre snøskred, tilpasse samfunnet vårt for fremtidens klima og få vindturbiner til å stå stødig langt ute på havet, forklarer han.

Studieretningen har også fått noen forbedringer siden første gjennomkjøring i fjor.

– I år har vi inkludert mer praktiske emner, som feltarbeid og laboratorieforsøk, slik at studentene får mer hands-on erfaring. Dette gjør dem bedre rustet for arbeidslivet, sier Dai. Han legger til at de også har gjort noen strukturelle endringer på bachelornivå, som gir studentene en utdypet innføring i geoteknikk allerede tidlig i studiene.

Et studieprosjekt i form av trepinner som skal ligne en katapult.

"TEAM KATASTROFE!"

Utvikler seg i takt med samfunnets behov

NGI dro nedom campus for å ta en prat med tre av de 16 ferske masterstudentene. Ella Rønningen er tilbake i Oslo etter en bachelorgrad ved NTNU Trondheim. Hun vil jobbe med utbyggingen av større transport- og infrastrukturprosjekter.

– Da kommer den geotekniske kompetansen godt med. Jeg synes også foreleserne er utrolig dyktige, forteller Rønningen.

Halvard Ivarjord savnet muligheten til å velge en geoteknisk studieretning på masternivå.

– Geoteknikk handler om å bruke naturen som materiale, noe jeg synes er spennende. Jeg valgte geoteknikk fordi jeg synes forskningsdelen er spesielt interessant. Det er et yrke som holder seg tro mot tradisjoner, men samtidig utvikler seg i takt med samfunnets behov, forklarer han.

Sarfaraz Rizai hadde sommerjobb på NGIs laboratorium mens han fortsatt gikk på bacheloren. Det inspirerte han i valget av studieretningen på masternivå.

– Jeg visste ikke så mye om geoteknikk fra før, men etter å ha jobbet i laben ble jeg mer og mer interessert. Det er et fag som gir deg innsikt i noe fundamentalt for bygging og infrastruktur, sier Rizai, som i dag jobber deltid i NGI-laben på siden av studiene.

To gutter og en jente sitter rundt et bord og diskuterer.

God stemning på lesesalen!

Mangel på geotekniske ingeniører er et samfunnsproblem

Lars Andresen, administrerende direktør ved NGI, understreker hvor viktig det er at Norge utdanner flere geotekniske ingeniører. Det er et stort behov innenfor både landgeoteknikk og offshore geoteknikk. Nye løsninger for fundamentering av havvind, redusert risiko for skred og andre naturfarer knyttet til klimaendringer, og bidra til trygge grunnforhold for de store infrastrukturprosjektene er oppgaver som trenger geoteknikere.

– Geoteknikk er ofte kritisk kompetanse i både offentlige og private prosjekter. Mangelen på geotekniske ingeniører er et samfunnsproblem. Derfor tok vi sammen med Konnekt og OsloMet initiativet til å etablere denne masterutdanningen, sier Andresen.

Samarbeidet mellom OsloMet og NGI gir også studentene verdifull erfaring ved de verdensledende laboratoriefasiliteter hos NGI, noe som styrker kompetansen og gjør dem bedre rustet til fremtidige utfordringer i bransjen.

– Det er flott å se at flere velger denne retningen. For oss ved NGI er det viktig å samarbeide tett med universitetene, både i forskningen og utdanningen av fremtidens geotekniske ingeniører, avslutter Andresen.