NGIs bidrag til REACHOUT-prosjektet
«How to Build a Climate Story» er et verktøy som hjelper fagfolk med å kommunisere kompleks klimadata til offentligheten. Målet er å gjøre informasjon om klimaendringer mer tilgjengelig og engasjerende.
F.v.: Nellie Sofie Body, James Michael Strout, Amy Oen og Sean Salazar. ( Foto: NGI.)
Norges Geotekniske Institutt (NGI), sammen med Climate Adaptation Services (CAS), har gjort betydelige fremskritt i REACHOUT-prosjektet ved å utvikle den praktiske veiledningen. «How to Build a Climate Story» tester historiefortelling som et verktøy for å hjelpe fagfolk med å kommunisere komplekse klimamodeller, resultater og vitenskapelige data til allmennheten.
– Dette initiativet er en del av en bredere innsats for å fremme brukerorientert klimarådgivning og gjøre informasjon om klimaendringer mer tilgjengelig og engasjerende. Tenk på det som en måte å bygge bro mellom vitenskap og resten av samfunnet, sier Dr. Amy Oen, seniorforsker og teknisk ekspert ved NGI.
Dr. Amy Oen er prosjektleder fra NGIs side og har utviklet veiledningen i samarbeid med kollegene James Michael Strout, Sean Salazar og Nellie Sofie Body.
Hva er en klimahistorie?
Klimahistorier bruker historiefortellingsteknikker for å formidle emner relatert til klimaendringer.
– For mange føles klimaendringer abstrakte, fjerne og komplekse, noe som gjør det utfordrende å informere, utdanne eller engasjere effektivt. Historiefortelling bygger bro over dette gapet ved å transformere komplekse vitenskapelige data, modellresultater og kunnskap til mer relaterbare og forståelige fortellinger, sier Dr. Oen.
Hvorfor fortelle en historie?
Historiefortelling har blitt brukt gjennom historien for å dele erfaringer og forstå verden.
– Publikum knytter seg til historier på emosjonelle og personlige nivåer. Ved å inkludere menneskelige og relaterbare elementer, skaper man en delt forståelse. Dette gjør kompleks informasjon lettere å forstå, fortsetter hun.
Når skal man bruke en klimahistorie?
Klimahistorier er et effektivt verktøy for overbevisende kommunikasjon. De kan utdype forståelsen, endre perspektiver eller fremkalle emosjonelle responser.
– Selv om historiefortelling ikke er egnet for å dele detaljert informasjon, kan det introdusere komplekse emner, skape interesse og oppmuntre til videre utforskning, sier Dr. Oen.
Fokus på seks europeiske byer
Den praktiske veiledningen inneholder klimahistorier fra seks av byene i prosjektet: Gdynia, Lillestrøm, Milano, Cork, Logroño og Athen. I samskapning med byene fremhever historiene spesifikke farer som er relevante for hvert sted. Eksemplene skal inspirere fagfolk til å lage egne historier.
REACHOUT-prosjektet er finansiert gjennom EUs Horizon 2020-program og ledes av Deltares. Illustrasjoner av Ignacio Prieto.
