Søk

Nå vet vi de svimlende kostnadene for å rense PFAS-forurensning i Europa

€2 billioner over en 20-års periode, med en årlig kostnad på minst €100 milliarder for å rydde opp utslippene, hvis PFAS forblir ubegrenset. Dette ble avslørt av "The Forever Lobbying Project" med 46 journalister og et ekspertpanel bestående av tre forskere, inkludert NGIs Hans Peter Arp.

Publisert 17.01.2025
En elv renner nedover et grønt landskap.

The Forever Lobbying Project har arbeidet i flere europeiske land for å få informasjon om faktiske og potensielle PFAS-forurensede steder, samlet inn data om mengden potensielt forurenset vann og jord og kostnadene for opprydding. ( Foto: Pxhere.)

Medier over hele Europa har nå publisert artikler som avslører hva det vil koste å rydde opp i forurensning forårsaket av de over 10 000 menneskeskapte kjemikaliene, PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer), og pågående utslipp i Europa.

En felles europeisk utfordring

NGI – Norges Geotekniske Institutt har ledet flere store prosjekter som fokuserer på PFAS-sanering, som ZeroPM og ARAGORN EU. Arp er ikke overrasket over det høye kostnadsspennet:

– Etter å ha jobbet med ulike saneringsprosjekter og med utvikling av saneringsteknologi, var det høye kostnadsspennet for saneringen ikke overraskende. Det var interessant å se hvordan de skalerte opp per land og per Europa, og å utvikle metodikken for disse kostnadsberegningene med professor Ali Ling og det flotte nettverket av journalister organisert av Le Monde. Jeg ser dette som et viktig tall for å sette kostnadene ved sanering i en europeisk kontekst, spesielt fordi dette er et problem alle EU-land deler, selv om noen land er bedre forberedt på å takle dette enn andre. En ting vi kan konkludere med, er at jo raskere vi takler PFAS-sanering og reduserer PFAS-utslipp, jo billigere og mer effektive vil saneringstiltakene være på helseutgifter, sier Arp.

Langkjedede og kortkjedede PFAS-scenarier

Arp og Ling (University of St. Thomas School of Engineering, USA) gjennomførte to scenarier. Først arvescenariet, som antar at bare langkjedede PFAS var et problem, og at utslippene av disse stoppet i dag. Å rydde opp de mest konsentrerte kildene til langkjedede PFAS i Europa ville koste 4,8 milliarder euro per år. Deretter satte forskerne opp et fremvoksende scenario, som vurderer kostnadene ved å sanere kortkjedede og ultrakortkjedede PFAS. Disse kortkjedede og ultrakortkjedede PFAS er ekstremt mobile og kan veldig lett komme inn i cellene til levende skapninger. Disse molekylene er så små at de omgår de fleste vannfiltre.

– Det ville koste rundt 100 milliarder euro hvert år å fjerne kortkjedede og ultrakortkjedede PFAS, selv delvis, fra miljøet og ødelegge dem. Det er mer enn to billioner euro over 20 år, sier Arp.

The Forever Lobbying Project jobbet ved å bruke nettverket av journalister i flere europeiske land for å få informasjon om faktiske og potensielle PFAS-forurensede steder. Avgjørende for dette var også å samle inn data om mengden potensielt forurenset vann og jord, og kostnadene betalt under tidligere europeiske saneringsprosjekter.

En forurensningskrise

PFAS brukes mye i forbruksvarer og industrielle prosesser og utstyr. PFAS har blitt knyttet til sykdommer som kreft, immun- og hormonforstyrrelser og infertilitet.

I februar 2023 foreslo fem europeiske land universelle restriksjoner på PFAS. Responsen på det foreslåtte forbudet har vært en intensiv lobbykampanje fra industrispillere over hele Europa for å undergrave, og kanskje drepe, forslaget.

The Forever Lobbying Project utviklet metodikken for å stressteste lobbyargumentene med Gary Fooks (University of Bristol, UK).

Arps tre hovedpunkter

Arp oppsummerer hovedpunktene fra The Forever Lobbying Project som:

  1. Den mest kostnadseffektive måten å håndtere PFAS på er å forhindre produksjon, bruk og utslipp i utgangspunktet, som støttet av det brede PFAS-forbudet i EU.
  2. Hvis de slippes ut, jo raskere de saneres ved utslippspunktet, for eksempel fra en fabrikk, forurenset jord eller forurenset deponi, jo billigere og mer effektivt.
  3. Grenseverdier for jord og vann i EU-regelverket kan legge til rette for håndtering.

– I våre prosjekter jobber vi med ulike aspekter for å redusere eksponeringen fra PFAS, alt fra det brede EU PFAS-forbudet til PFAS-sanering. For det brede EU PFAS-forbudet, i vårt prosjekt ZeroPM, ser vi etter alternativer til PFAS i ulike sektorer som en vei fremover for innovasjon, sier Arp.

Et nøkkeleksempel på dette er ZeroPM Alternative Assessment Database, som kan finnes her: https://zeropm.eu/alternative-assessment-database.

– Videre utvikler vi også saneringsalternativer som er billigere og mer bærekraftige, som å kombinere fytoremediering ved bruk av biokull for å sanere PFAS-forurenset matjord, som i vårt prosjekt ARAGORN. Disse tiltakene gjort kollektivt og snart vil akselerere veien mot null forurensning fra PFAS.

For de som ønsker mer detaljer om kostnader

Regningen for EU 27, Island, Norge, Sveits og Storbritannia: The Bill - The Forever Pollution Project

Metodikken: The Cost Methodology - The Forever Pollution Project

Link om TFA-innvirkninger: The Global Threat from the Irreversible Accumulation of Trifluoroacetic Acid (TFA) | Environmental Science & Technology

En mann er avbildet.

NGI-forsker Hans Peter Arp er en av tre eksperter som, sammen med 46 journalister, utgjør The Forever Lobbying Project, som avslører kostnadene ved PFAS-forurensning i Europa. ( Foto: NGI.)

Portrettbilde avHans Peter Arp

Hans Peter Arp

Teknisk ekspert Miljøteknologi hans.peter.arp@ngi.no
+47 950 20 667