Kan overskuddsmasser fra bygg og anlegg bli ressurser?

Skal redde "jorden"

earthresQue er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle teknologi og systemer for håndtering og behandling av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien. Senteret er finansiert av Norges forskningsråd, i tillegg til en rekke brukerpartnere fra både privat og offentlig sektor. Sentret som åpnet i 2020, ledes av NMBU. NGI har en sentral rolle og NGIerne Gudny Okkenhaug jobber som nestleder og Cathrine Eckbo som forsker. Formålet? 

- Det er som tittelen sier. Vi skal redde jorden. Så skal vi se på hvordan vi kan få gjenvunnet masser som i dag går til deponi og massetipper. Eksempler er oppgravde jordmasser, både forurensede og ikke forurensede, bygg- og rivningsmasser, utfordrende bergarter og nedgravde deponimasser. Målet er å få disse inn i et sirkulært system på en bærekraftig måte samtidig som miljøgiftene håndteres forsvarlig, blant annet i trygge deponilokaliteter, sier Okkenhaug.

Finn.no for brukte byggematerialer

Over halvparten av overskuddsmassene som havner på deponi er forurenset jord. Dette ønsker man ikke at skal spres ut i miljøet. Likevel er det potensiale for gjenbruk;

- Mye av overskuddsmassene som i dag skaper avfall, har egenskaper som vi faktisk kan nyttegjøre og bruke i produkter eller konstruksjonsmateriale. Det finnes gode muligheter for å behandle massene slik at de kan gjenbrukes uten at det er farlig for miljøet, sier Okkenhaug.

I dag håndteres overskuddsmasser på et linjert system. Massene tas opp av bakken, brukes, for så å havne på deponi. Dette er tunge masser med stort volum som det kreves mye energi for å transportere. I Norge finnes det ca. 100 deponi i aktivt bruk. Disse mottar forurensede masser, der det stilles strenge krav til å beskytte grunn og grunnvann. Rene overskuddsmasser havner ofte på en massetipp.

- Det er mange deponier som vi helst skulle unngått. Det å få dette inn i det sirkulære systemet er viktig for miljø og ressursbesparelser, og har samtidig fordeler med tanke på utslipp av CO2, sier Okkenhaug.

Per i dag er det flere barrierer knyttet til blant annet regel- og rammeverk, økonomiske insentiver og dokumentasjonskrav som hindrer bruk av gjenvunnet materiale. Ofte kan det være mer ressurskrevende og dyrere å resirkulere enn å gjenvinne. Så den største utfordringen er å tilpasse systemet slik at gjenvinning blir den enkleste, billigste og mest bærekraftige veien å gå. 

- Vi har blitt flinke til å gjenbruke klær, møbler og utstyr. Så kanskje en markedsplass som finn.no for gjenbruk av overskuddsmasser og byggematerialer som betong og treverk hadde vært noe. Holdningene er på plass, men rammeverk må tilpasses, sier Eckbo. 

Skille mellom sandkasser og vegfyllinger

Det er et bredt spekter av scenarier basert på hva slags type masser man har, men regelverket er ikke er tilpasset bruksområdet.

- Vi må skille mellom sand i sandkassa og masser som skal ligge under en veikonstruksjon. Regelverket i dag er basert på hvor mye et barn kan spise av sanden i sandkassen før det blir farlig. Dette er kjempebra og det sikrer at rene masser faktisk er rene. Problemet er at det ikke tas høyde for at det er veldig mange scenarier der det ikke er spisende barn involvert. Desto større spekter av materialer man har å velge i, desto større er muligheten for gjenvinning, sier Eckbo. 

Enkelte steder kan man bruke lett forurenset jord. Det avhenger fullstendig av bruksområdet. Lett forurensede masser betyr ikke nødvendigvis at det er forbundet risiko ved bruk av disse massene. Verktøy og metoder som vurderer risiko av innhold og bruk av massene må utvikles for vurdering av gjenbruk. Her må man også ta høyde for eventuell risiko ved å ikke gjenbruke massene.

- Folk blir nok litt skeptiske når man snakker om gjenbruk av forurenset jord. Her er det viktig å presisere at det er ikke alt som kan eller skal gjenbrukes. Det er miljøgifter i systemet som man ikke ønsker å gjenvinne. Det vil derfor være behov for deponier som sikker lagringsplass for miljøgifter også i framtiden, sier Okkenhaug.

Den største utfordringen med gjenvinning av for eksempel betong er utlekking er krom seks (CrVI). Dette lekker ut av betongen når den kommer i kontakt med vann. Her har tillatt grenseverdi blitt oppjustert fra to til åtte milligram per kilo betong blant annet basert på NGIs forskning.

- Organisk jord har god effekt for å hindre spredning av krom seks fra betong. Mye av forskningen vi har gjennomført viser at det i mange tilfeller ikke er den spredningen av krom seks som man først trodde. Betongen kan for eksempel gjenbrukes i en parkeringsplass eller støyvold, da vil forholdene endres såpass mye at forurensningen blir stoppet før den faktisk blir spredd videre, sier Eckbo.  

Innovasjon og samarbeid

earthresQue har et langsiktig perspektiv og skal drives i åtte år. NMBU er vertskapet, NGI er en viktig forskningspartner, i tillegg samarbeides det med NORSUS, BI, NIBIO, IFE, NIVA og NILU, samt en rekke brukerpartnere.

- Forskning og innovasjon tar tid, og det tar tid å utvikle gode resultater. Vi tar sikte på å utdanne flere doktorkandidater gjennom dette løpet. Eckbo er en av disse, sier Okkenhaug. 

Teori og testing må samkjøres med nytteverdi for at løsningene skal fungere i praksis. 

- Det er en av elementene som gjør dette spennende å arbeide med og forske på. Før jeg begynte på doktorgrad jobbet jeg som miljøkonsulent og var mye ute på byggeplasser. Da ser man utfordringene med egne øyne, og får innsikt i problemstillinger som ikke synes så godt fra kontoret, sier Eckbo. 

Tett samarbeid med brukerpartnere sikrer at man som forsker har bedre mulighet til å finne gode løsninger der den praktiske delen ivaretas. Partnerne, alt fra kommuner, fylkeskommuner, problemeiere som Kystverket og Forsvarsbygg, entreprenører og avfallsanlegg, er med på å utvikle ideer og tema for det som skal forskes på. Forskningen og innovasjonene skjer direkte i samarbeid med partnerne ved deres lokaliteter.  

- På denne måten partnerne som er involvert få praktiske metoder for gjenvinning av materialene. Det kan bety mye for både inntekter og utvikling av arbeidsplasser, sier Okkenhaug.