Hvilke vannløselige miljøgifter skal vi prioritere å fjerne fra naturen?
Tusenvis av evigvarende og vannløselige miljøgifter er blitt spredd i naturen via mat, drikke, overflater, luft og vann. For å fjerne miljøgiftene – hvor skal man starte? Det EU-finansierte forskningsprosjektet ZeroPM tar prioriteringsdebatten.
Tusenvis av miljøgifter spres i miljøet via vann. Opprydningsjobben er stor. EU-prosjektet ZeroPM tar debatten om hvilke stoffer som bør ha prioritet. ( Stockphoto)
19. og 20. september samles regulatorer og andre beslutningstakere, representanter fra kjemisk industri, vannindustri og forskere i Dessau-Rosslau i Tyskland for å dele og diskutere strategier for å kunne nå den langsiktige målsetningen: Null forurensning av såkalte vedvarende, mobile stoffer. Eller på engelsk PM, som står for "persistent and mobile substances".
NGI - Norges Geotekniske Institutt er koordinator for forskningsprosjektet, som startet høsten 2021 og vil vare til høsten 2026. I denne storsatsingen jobber 60 forskere fra 15 ulike forskningsinstitusjoner i ti europeiske land jobber sammen for å hindre, prioritere og fjerne disse farlige kjemikaliene, som i stadig økende grad blir ansett som en global trussel.
– Disse stoffene finner vi nå over alt i naturen. Selv i Arktis er det funnet PM-stoffer i blodet på dyr som isbjørn. Vi mennesker har dem i blodet vårt. Fordi mange av stoffene går inn i næringskjeden og akkumulerer, vil problemet bare øke. Derfor må vi sette inn tiltak nå, sier Hans Peter Arp, teknisk ekspert i Miljøteknologi ved NGI og koordinator for ZeroPM.
Alternative løsninger og strammere regelverk
I den første fasen av forskningsprosjektet har ZeroPM hatt fokus på å finne kjemiske alternativer til de skadelige PM-stoffene og å øke bevisstheten hos beslutningstakere og få til regelverksendringer.
Fram til nå er det bare de kjemikaliene som akkumulerer i levende organismer, såkalt bioakkumulasjon, som er blitt regulert. Men i stadig økende grad innser man nå også kjemikalier som forblir i vannet, og som derfor kan fraktes over store distanser, er like utfordrende.
– Kombinasjonen av at disse stoffene er evigvarende og svært mobile, gjør det vanskelig å fjerne dem fra eksempelvis drikkevannproduksjon, filtreringsanlegg eller søppelanlegg. Vi klarer for eksempel ikke å fjerne stoffene når vi renser vannet, forklarer Arp.
Lager verktøy og metoder for effektfulle tiltak
Nå i fase to er oppmerksomheten rettet mot hvilke prioriteringer man bør gjøre for å ha størst kost-nytte-effekt, og konkrete verktøy for hvordan man bør gå fram. For å få det til, utvikler forskningsprosjektet metoder for å identifisere alle PM-stoffer på det globale markedet, og hvilken effekt de har på folks helse og miljø.
– Zeropm-databasen skal gjøre det enkelt å identifisere hvilke PM-stoffer som produseres eller importeres i Norge, samt ulike land rundt om i verden. Dette skal være et viktig utgangspunkt for å vurderer tiltak og alternative kjemikalier. Databasen, som drives av NGI, vil være gratis for alle å få tilgang til, sier Arp.
NGI-forskeren er tydelig på at kunnskaps- og meningsutvekslingene mellom forskere, industri og beslutningstakere i Tyskland 19. og 20. september er viktige for å finne effektfulle løsninger.
– Vi er alle i samme båt fordi vi alle skal drikke av det samme vannet. Denne utfordringen må vi derfor løse sammen, sier Arp.
Siste del av prosjektet vil ha fokus på hvordan man kan fjerne stoffene fra naturen.
