FNs havdag: Kobler kunst og forskning for å spre kunnskap om plastforsøpling
Hvert år ender 230 000 tonn med små plastkuler opp i havet. Noen av dem er skylt i land på Huk i Oslo. Nå har plastbitene blitt til fotokunst og inngår i forskningen til NGI – Norges Geotekniske Institutt om hvordan plastforurensning endrer naturen vår.
For et utrent øye er det kun en enslig plastflaske som ser ut som plastforsøpling, men den amerikanske fotografen Elizabeth Ellenwood vet at hun ikke trenger å lete lenge før hun plukker den første plastpelletsen.
– Siden i vinter har jeg plukket plast her i sanden på Huk i Oslo. Til nå har jeg funnet nærmere 1000 slike små plastkuler, som fraktes på skip og brukes som råmateriale for plast. Fordi kulene er så små og lasten ofte ikke er godt nok sikret, havner tonn etter tonn i havet. Her blir de spist av fisk og sjøfugl og går inne i næringskjeden, forklarer Ellenwood.
Combining art and science to share knowledge about plastic pollution
Hun har vokst opp ved havet i Florida og i Connecticut i USA. Kjærligheten til havet og naturen har gjort at fotografen har brukt kameraet og fotokunsten til å skape oppmerksomhet om plastforsøpling.
– Da jeg googlet forskere som jobbet med problematikken, dukket forsker Hans Peter Arp ved NGI opp. Så da sendte jeg en epost, sier Ellenwood.
– Jeg er imponert over Elizabeths arbeid og skjønte at dette kunne bli et bra samarbeid, sier NGI-forsker Hans Peter Arp.
Elizabeth Ellenwood trenger ikke lete lenge før hun finner plastpellets i sandstranda på Huk ved Oslo.
Natur i endring
Med et forskningsstipend fra Fulbright og American Scandinavian Foundation har Elizabeth brukt vintermånedene ved NGI, der kunst og vitenskap er blitt koblet sammen.
– Jeg har tilbrakt mange vintertimer her i sanden på Huk for å samle plastbiter, eller 'nurdles' som vi sier på engelsk, sier Ellenwood.
Ved NGIs laboratorium er én for én de små, runde kulene – som finnes i mange farger – blitt fotografert i mikroskop. Deretter har Arp og hans kollegaer undersøkt det kjemiske innholdet i plastbitene.
– Hva betyr det for oss når plast og natur kobles sammen? Det er et stort forskningsspørsmål som vi ikke vet nok om. Derfor trenger vi mer kunnskap – blant annet om hvilke kjemikalier som kan lekke ut av disse plastbitene og hva det på sikt kan bety for miljøet i havet og på land, sier Arp.
De to håper koblingen mellom kunst og vitenskap kan gjøre at enda flere får øynene opp for problemet.
– Vi forstår ved å se. Ved å gjøre plast til vakker kunst ønsker jeg å invitere alle – på tvers av alder og barrierer som språk – til å forstå og lære mer om plastforurensning, sier Ellenwood.
