Søk

Biokull - verdifulle produkter med klimagevinst fra hageavfall og kloakkslam

Hvert år produserer Norge ca. 1,2 millioner tonn organisk restavfall, som rester av tre, hageavfall, matavfall og kloakkslam. Dette avfallet er ofte forurenset med diverse kjemiske stoffer og mikroplast, som er én av de største kildene til plastforurensning i havet. Omdannet til biokull blir avfallet til en ren svamp, som binder miljøgifter og karbondioksid.

Publisert 29.04.2022 , sist oppdatert 18.01.2023

– Vi er i gang med et forskningsprosjekt der vi ser på en prosess som kan bryte ned de kjemiske forbindelsene og mikroplasten i avfallet vårt. Gjennom å varme opp bioavfall på svært høy temperatur uten luft, sitter man igjen med det som kalles for biokull. Dette biokullet kan brukes til å filtrere forurenset vann, absorbere luktgasser fra industri og lagre de klimagassene karbondioksid og metan sier Gerard Cornelissen, teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt (NGI), som leder forskningsprosjektet.  

Hvordan lage biokull av restavfall, og hvor tar avfallsstoffene veien?

Biokullet kan brukes til karbonlagring

De siste 10-20 årene har forskere sett nærmere på hvordan biokull kan brukes til karbonlagring og jordforbedring i landbruket. Ved å forkulle bioavfall, blir mesteparten av karbonet i det organiske avfallet stabilt innkapslet i biokullet. Dette bidrar til at karbonet blir lagret i stedet for å slippe ut i atmosfæren.  

– Menneskeskapt karbondioksid- og metanutslipp regnes som den viktigste årsaken til klimaendringer. I tillegg har biokullet vist seg å forbedre jorda ved at det bidrar til å holde på fukt og næringsstoffer. Biokullet fungerer dermed både som et verktøy i bekjempelsen av klimaendringene og forbedrer utarmet landbruksjord, sier Cornelissen. 

Biokullet binder miljøgifter  

NGI-forskeren forklarer hvordan biokullet evner å ta opp flytende stoffer eller gass:   

– Biokullet suger til seg vann, næringsstoffer og miljøgifter i jordsmonnet. Etter hvert vil vannet og næringsstoffene sakte men sikkert slippe ut av biokullet. Miljøgiftene er imidlertid så sterkt bundet i biokullet at de blir sittende fast i overskuelig fremtid. 

Hvordan kan vi bruke biokull fra avfall?

NGI tester nå ut å lage biokull fra forurenset materiale, til og med kloakkslam, og resultatene er lovende. Ved å bruke forurenset masse og slam oppnår man både å fjerne forurensningen i den opprinnelige biomassen og får et nyttig biokullprodukt som kan være nyttig for å binde miljøgifter i avfallsdeponier og oppdrettsanlegg. 

– Ved NGI skal vi nå i gang med laboratoriearbeid, der vi ser på hvilke egenskaper biokullet har for å binde forskjellig forurensning. Det vi håper er å kunne omdanne noe som i utgangspunktet er skittent avfall til å bli en gevinst for miljø og klima, sier Erlend Sørmo, NGI-forskeren på prosjektet. 

Gjennom forskningsprosjektet har avfallsdeponier nå begynt å teste biokull som en filtreringsløsning til vann som renner ut av deponiene. Forskerne skal jobbe videre med dette, men også teste annen bruk av biokullet:  

– Vi vil undersøke om vi kan bruke biokull også som en luftfilterløsning. Målet er å absorbere gasser som slippes ut fra industri, som for eksempel skorsteiner. Får vi til dette, vil det være et viktig bidrag i å redusere utslippet av klimagasser, avslutter Sørmo. 

FAKTA: Forskningsprosjektet "VOW"

  • VOW står for Valorization of Organic Wates into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil and Air.
  • VOW er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor målet er å omgjøre organisk avfall til bærekraftige produkter.
  • Man brenner organisk avfall på høy temperatur uten luft (pyrolyse) og gjør det om til biokull.
  • Biokull fungerer som en såkalt sorbent ved at den evner å binde miljøgifter og CO2 i overskuelig fremtid.
  • Biokullet kan brukes for å rense forurenset jord, vann og luft.
  • Forskerne skal forsøke å endre egenskapene til biokullet. Målet er å kunne optimalisere biokullet slik at den kan brukes til å rense de fleste typer forurensning.
  • Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder prosjektet.
  • Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådets satsning innen bærekraftig innovasjon.
Portrettbilde avGerard Cornelissen

Gerard Cornelissen

Teknisk ekspert Miljøteknologi gerard.cornelissen@ngi.no
+47 977 24 503
Portrettbilde avErlend Sørmo

Erlend Sørmo

Seniorrådgiver Miljøteknologi erlend.sormo@ngi.no
+47 952 48 151