NGIs holdninger og råd til frikjørere

Denne artikkelen inneholder noen av NGIs holdninger og råd til frikjørere som kjører i terreng brattere enn 30 grader. Artikkelen er et lite bidrag fra landets skredeksperter for å øke frikjørers kunnskap og bevissthet om skred.


Cardiac bowl, Utah 2006 © Bruce Tremper

Innhold:

Mange elsker frikjøring selv om det dessverre er risikofylt. Frikjøring kan gjøres relativt trygt hvis en har kunnskap og disiplin til å ta riktige valg om når man kan og ikke kan kjøre. Bruk gjerne denne artikkelen videre, men oppgi kilden.

Skredkunnskap og timing er forutsetning for at frikjørere skal overleve!

Mer kunnskap enn vanlige turfolk
De som kjører bratt (dvs 30 grader eller brattere) på ski eller snowboard, må ha mye større kunnskap om skred og skredfare enn vanlige turfolk. Vanlige turfolk kan klare seg med en liten basiskunnskap om at skred kan skje i vinterfjellet, og de kan unngå ulykker ved å holde seg unna terreng hvor skred kan gå. Vanlige turfolks skred-kunnskap kan altså stort sett begrense seg til terrengvurdering; dvs å gjenkjenne og holde seg unna skredterreng.

Frikjørere må ha stor skredkunnskap for å kunne dyrke sin interesse på en rimelig sikker måte.

NGIs holdning til frikjøring
Folk oppsøker i stadig større grad bratt terreng i sin fritid. Bl.a. i Norge, Alpene og Nord-Amerika, så finner mange stor glede i å kjøre på ski, brett eller snøskuter i bratt terreng. I skredavdelingen på NGI er vi også flere som oppsøker bratt snø for å ha det moro.

NGI har ingen prinsipiell motstand mot frikjøring verken på lagdelt vintersnø eller på gjennomfuktig vårsnø. NGIs holdning er at de som kjører bratt må ha tilstrekkelig skredkunnskap for å dyrke sin interesse på en rimelig sikker måte. Kunnskap og timing er nøkkelen til å overleve ¿ og uten det er det bare et tidsspørsmål før du omkommer i skred!

På de fleste dagene om vinteren kan en finne bratt terreng hvor skred kan utløses. Samtidig kan en på de fleste dagene på vinteren finne bratt terreng hvor en kan kjøre på ski uten å utløse skred. Brattkjøring handler derfor om å kunne vurdere når og hvor det er farlig, og når og hvor det er trygt.

Dessverre er det en lang prosess å tilegne seg slik kunnskap. I gjennomsnitt omkommer det 3 personer årlig i snøskred i Norge ved ferdsel i naturen, og mangel på skredkunnskap kan således få tragiske utfall. NGI mener det er mange frikjørere i Norge som har en relativt stor skredkunnskap, slik at de ofte unngår skredfarlige situasjoner. Samtidig mener vi at en del frikjører ikke har et realistisk forhold til hvor lite de egentlig vet om skredfaren i det terrenget de kjører, og at det er bare flaks som gjør at de er i live. Flaks er som kjent noe man ikke kan basere livet sitt på.

Faktorer som påvirker faren for skred
Det er 3 hovedfaktorer som avgjør om snøen i en fjellside er stabil eller ikke. Hovedspørsmålene som man må ta stilling til er:

  • Terrenget: er det bratt nok til at jeg kan utløse et skred nå?
  • Snødekket: er det tegn på ustabile snøforhold?
  • Været: øker skredfaren pga været?

Terrenget
Den enkleste faktoren å vurdere er terrenget. Du kan måle terrenghelning fra kartet før du drar på tur og underveis på turen, og du kan bruke en helningsmåler for å måle brattheten direkte i terrenget. Terrengkunnskap er den første, enkleste og kanskje viktigste enkeltfaktoren som man nyttegjør seg i en skredvurdering.

Snødekket
Noen dager er det rimelig trygt å kjøre en 40 grader bratt fjellside, mens andre dager er det den sikre død å kjøre en 30 grader bratt fjellside. Cruxet er altså å vurdere hvor det er trygt i dag, dvs hvor stabilt er snødekket der du vil kjøre. Skred utløses når det er svake lag i snøen. De farligste svake lagene er rimkrystaller og store omdannede snøkrystaller (kantkorn og begerkrystaller). Finner man slike krystaller i snøen må en forvente farlige snøforhold.

Snødekkets stabilitet kan man teste med å grave i snøen og for eksempel gjøre en spadeprøve og kompresjons-test. Samtidig bør man teste stabiliteten ved å gå ut i mindre skråninger (testskråninger) for å utløse småskred, og fremfor alt ha åpne øyne for naturens egne tegn på instabilitet. Naturens faretegn er bl.a. ferske snøskred, og drønn i snødekket pga kollaps av svake lag nede i snøen.

Været
Som regel er det mest ustabilt under eller like etter uværsperioder med mye vind og nedbør. Kraftig temperatur-stigning er også et faretegn.

Statistisk sett er den første godværsdagen etter et uvær den farligste dagen, og holder du deg i slakt terreng disse dagene, så har du tatt et stort skritt for å bedre din egen sikkerhet. Men har du disiplin til å gjøre det når du våkner lørdag morgen i strålende sol med en halv meter nysnø som har falt i løpet av natten?

Den menneskelige faktor
I tillegg til de 3 faktorene som er nevnt over, så har vi den såkalte menneskelige faktor. Vi mennesker tenker og handler ofte irrasjonelt i situasjoner hvor vi har et sterkt ønske om å oppnå noe. Det betyr at hvis vi har veldig lyst til å kjøre ned en fjellside, så har vi en tendens til å filtrere informasjonen som naturen gir oss, slik at vi sitter igjen med at naturen har svart at det er trygt å kjøre (selv om naturen egentlig har fortalt oss det motsatte). Har du veldig lyst til å kjøre, så ser du neppe alle de åpenbare varslelampene som indikerer skredfare!

Hvis du ikke er bevisst den menneskelige faktor, så lever du farlig uansett hvor stor skredkunnskap du har!

Vurdering av skredfare
En kan si at det er to tilnærmingsmåter for å vurdere skredfare. Det ene er en kunnskapsbasert metode, det andre er en regelbasert metode.

  • En kunnskapsbasert metode er for eksempel å vurdere terrenget, snødekket og været, og fra det avgjøre "kjør / ikke kjør". Kunnskapsbaserte metoder er bedre jo mer kunnskap man har, og en erfaren person vil ta mye flere riktige valg enn en uerfaren.
  • De siste ca. 10 år har det i tillegg kommet flere såkalte regelbaserte metoder som har blitt populære spesielt i Alpene. Det er metoder hvor man ut fra enkle regler eller spørsmål avgjør "kjør/ikke kjør". Et eksempel på en slik metode er "Stop or Go metoden" som sier at når det er skredfaregrad 2 (moderat skredfare) så er det "kjør" hvis terrenget er slakere enn 40 grader.

En skredfarevurdering inneholder mange elementer og mye informasjon som må vurderes. Et forhold som gir et klart skille i vurderingene er om det er et "maritimt snøklima" eller et "kontinentalt snøklima".

  • I maritimt snøklima som vi vanligvis har på Vestlandet og nordover langs kysten, så har vi generelt mye snø, mildt klima og ofte uvær. Dette gir såkalte direkte-skred (engelsk: "direct action avalanche") hvor det er en stor sammenheng mellom værforhold og stabilitet.
  • I kontinentalt snøklima som vi vanligvis har i indre strøk av landet, så er det generelt lite snø, det er kaldt vær, og det er lengre perioder uten nedbør. Her utvikles det ofte farlige lag i snøen som kan gi langvarige svakheter (engelsk: "persistent weakness"). Dette kan gi skred lenge etter siste uværs-periode, og skaper en annen utfordring enn i maritimt snøklima.

En må ha et forhold til klimasoner når skredfare vurderes. Hvis en har hele sin skrederfaring fra vestlandsklima hvor en kanskje har erfart ikke å utløse skred selv om det har kommet en halv meter nysnø, så kan det være en skjebnesvanger erfaring som gjør at en føler seg trygg i en bratt fjellside i Rondane fordi det ikke har snødd på 2 uker.

Kunnskapsbaserte metoder
Det er som sagt 3 hovedfaktorer (terreng, snødekket og været) som avgjør om en fjellside er stabil eller ikke (ref. side 2). Systematisk undersøkelser av disse faktorene før turen, og kontinuerlig under hele turen er en forutsetning for å ta gode valg. Det vanskeligste her er vurderinger om snødekket er ustabilt.

NGI anbefaler at vurdering av snødekkets stabilitets baseres på mange hurtige undersøkelser hvor en ser etter tegn på instabilitet nede i snødekket og på snøoverflaten.

Testing av stabilitet med kompresjonstest (slag på horisontal spade) er bedre enn spadeprøven (belastning på vertikal spade). Dette fordi kompresjonstesten er lettere å kvantifisere og fordi den gir en mer realistisk belastning av snøen. Brudd-energien er også en viktig informasjonskilde i enhver stabilitetsvurdering. Ved Q1 bruddforhold får vi helt plane "plutselige" brudd som tyder på farlige snøforhold siden et brudd vil forplante seg lett. Snødekkets lagdeling er også en faktor i stabilitetsvurderinger, og NGI har skrevet en artikkel om dette (se under).

Q1 brudd-energi tyder på farlige snøforhold!
"Lemons" kan brukes til å identifisere farlig lagdeling!

Det er også viktig å huske på randkreftenes betydning ved testing av stabilitet. I en stor fjellside er det hovedsakelig styrken på det svake laget som avgjør stabiliteten og i mindre grad randkreftene, mens i lave skråninger bidrar randkreftene vesentlig mer til stabiliteten. Testing av stabilitet ved å gå ut i små konkave skråninger med stor trykksone i bunnen, gir derfor sjelden riktig informasjon som kan brukes i farevurderingen av en stor fjellside.

Regelbaserte metoder
De siste 10 årene har det kommet mange nye såkalte regelbaserte metoder bl.a. i Alpene. Eksempler på slike metoder er Werner Munter sin Basis Reduksjons Metode (BRM) og Stop-or-Go metoden. De gir klare råd om ferdsel ved forskjellig skredfaregrad, og en sier at man som regel er trygg hvis man ferdes i terreng:

  • Slakere enn 40 grader ved skredfare 2
  • Slakere enn 35 grader ved skredfare 3
  • Slakere enn 30 grader ved skredfare 4

Etterregning av mer enn 700 amerikanske skredulykker viser at omtrent 80 % av de undersøkte skredulykkene kunne vært unngått hvis en hadde fulgt disse enkle reglene mellom faregrad og terrenghelning. Samtidig betyr det at 20 % av ulykkene ville skjedd selv om en fulgte reglene. Det siste er ikke et betryggende tall hvis man er mye ute i bratt terreng, fordi metoden kan gi deg feil svar i 1 av 5 tilfeller!

Disse nye regelbaserte metodene tar utgangspunkt i dagens skredfarevarsel, og følger bestemte regler som gir konkrete svar på hva man kan og ikke kan gjøre i de forskjellige situasjonene. Fordelen med regelbasert metoder er at også uerfarne folk kan ta riktige valg i fjellet. Men de krever altså at du har et korrekt oppdatert skredfarevarsel for det området du skal på tur.

En gammel "regelbasert metode" i Norge er: unngå terreng brattere enn 30 grader.
Dette er en sikker og god metode, men den begrenser sterkt hvilket terreng du kan kjøre i.

Det er mulig å lage nye regelbaserte metoder i Norge, for eksempel tilsvarende ALPTRUTh-metoden hvor 7 typiske faretegn vurderes.

Avalanches In the area last 48 hours.
Loading By snow, wind or rain in the last 48 hours.
Path Avalanche path identifiable by a novice.
Terrain trap Gullies, trees, cliffs or other features that increases severity of being caught.
Rating Danger 3 (considerable) or higher on the avalanche bulletin.
Unstable snow Collapsing, cracking, hollow snow or other clear evidence of instability.
Thaw instability Recent warming of snow surface due to sun, rain or warm air.

Etterregning av de samme skredulykkene med ALPTRUTh-metoden viser at 92 % av de undersøkte ulykkene kunne vært unngått hvis man brukte regelen; "ikke kjør" ved 3 eller flere "ja svar" på spørsmålene over. Det ser ut til å være en lovende metode, men slik den er formulert betyr det for eksempel at du som regel ikke bør kjøre bratt de første 48 timene etter et snøfall (fordi du sannsynligvis har svart ja på minst Loading, Path og Rating). Det er vel de færreste som har disiplin til å følge dette slavisk, og som holder seg borte fra alt bratt terreng de første 2 dagene etter et snøfall.

Det er med skred som med så mye annet i livet; det er ikke noen snarveier til å få tilstrekkelig erfaring og kunnskap. Gode regelbaserte metoder er nyttige spesielt for folk med liten skredkunnskap som skal på tur i et område hvor det daglig gies ut et skredfarevarsel. Samtidig er det viktig å innse at nøyaktigheten av metodene ikke er gode nok for å overleve veldig mange år i skredfarlig terreng. De regelbaserte metodene er også sensitive til snøklima, og en bør være skeptisk til metoder som er laget for en annen klimasone enn der en selv skal på tur.

Etter NGIs mening er det en falsk trygghet hvis en tror at en både skal ha en enkel regelbasert metode, begrenset kunnskap om skred, og samtidig kunne dra på de fleste turene en ønsker på en trygg måte. Det er dessverre et regnestykke som ikke går opp.

De fleste vil likevel ha nytte av en kombinasjon av regelbaserte og kunnskapsbaserte metoder når en skal ta det vanskelige valget om det er trygt nok å kjøre. Regelbaserte metoder virker best når det er skredfare 3 (markert) eller mer. Under slike forhold er det også ofte opplagt skredfare fra kunnskapsbaserte metoder (selv for folk med liten erfaring). Det er lett å ta gode valg når det er opplagt skredfare, og når det er opplagt stabile forhold. I mellomsituasjoner (bl.a. faregrad 2) er det vanskelig både med regelbaserte og kunnskapsbaserte metoder, og da er det spesielt viktig å ta valg basert på så mye info som mulig.

Minimer restrisikoen!
Uansett hvor god man er til å vurdere om et heng er trygt eller ikke, så kan man dessverre ta feil og bli tatt av skred.

Som frikjører må du alltid være forberedt på at skred kan utløses og du må ha tenkt gjennom konsekvensene!. Første bud er ASSS! (Alltid - spade, søker, søkestang!).
Det er kort og godt ikke lov å dra hjemmefra uten!

Du og kameratene dine er selvsagt drilla på å bruke søkeutstyret. Husk at kameratredningen er en forutsetning for å ha en reell sjanse for å overleve et skred! Frikjørere bør også ha hjelm og ryggskinne som forhåpentligvis vil redusere muligheten for å komme i gruppen som blir slått i hjel av selve skredet eller i møte med stein, trær og stup. Frikjørere bør også alltid ha gode ferdselsrutiner både ved turen opp og turen ned. Det betyr bl.a.; aldri på tur alene, bare eksponere en person om gangen, og vente på hverandre på trygge plasser.

Vart skræmt no?
Skred er det lunefulle udyret som ligger på lur under snøen når vi er ute i bratt terreng. Poenget med det som er skrevet er ikke å skremme, men å gi noen råd. Det finnes dessverre ingen snarveier til å temme udyret, og du bør helt klart ta det rolig til du vet når det er i dårligst humør. Du må vite hvilke dager skredfaren er størst, og du bør skjønne hvorfor disse dagene er farligst.

De absolutt farligste dagene er under og rett etter dager med mye snø og vind.
Typisk nok er første solskinnsdag etter et uvær mest farlig, og blir det knallvær lørdag morgen etter et kraftig uvær dagene før, så er sjansene for at noen blir tatt av skred aller størst.

Da er naturen mest ustabil, og den menneskelige faktoren er veldig stor fordi vi så veldig gjerne vil utnytte den fantastiske dagen med sol og urørt pudder.

Risikerer du livet ditt slike dager, eller har du tilstrekkelig kunnskap og disiplin til å ta riktige valg?

Råd videre
Du bør ta skredkurs som arrangeres av erfarne og kunnskapsrike folk som kan mye om skredfarevurdering. Mange friluftsfolk i Norge har liten erfaring med skredfarevurdering, fordi de har en lang skredtradisjon som dreier seg om å unngå skredområder.

Man blir ikke god på skredfarevurdering ved å unngå skredterreng, man blir god på skredfarevurdering ved å oppsøke skredterreng og snuse inn duftene fra det lunefulle udyret som ligger på lur. Men husk for all del å ta vare på din egen sikkerhet hele tiden, og begynn med mindre skråninger hvor konsekvensene av skred er håndterbare.

Frikjørere som har livet kjært bør hele tiden anstrenge seg for å lære mer om skred. Kanskje lese en ny skredbok og ta et nytt skredkurs i året, kanskje holde foredrag for hverandre om skred en fredagskveld på hytta. En må utfordre sin egen kunnskap og tenkemåte, og kanskje også utfordre andres kunnskap og tenkemåte.

Det er en kontinuerlig prosess i livet å prøve å forstå mest mulig av det lunefulle udyret som ser på oss når vi leker i den bratte og vakre snøen.

Vi må ha et realistisk forhold til vår skredkunnskap, våre valg og konsekvensene av våre valg. Og vi må være ydmyke i forhold til hvor komplisert naturen er.

På en skala fra 1 til 6 hvor stor en din skredkunnskap og skrederfaring (6-best)? (Ditt svar: )
Samsvarer dine valg og dine turer med din skredkunnskap? (Ditt svar: Ja / Nei)
Hva blir konsekvensene hvis du tar feil? (Ditt svar: Fatale / Små)
Er dine svar betryggende? (Ditt svar: Ja / Nei)
Vil du bruke mer tid på skred for å bedre din egen sikkerhet (Ditt svar: Ja / Nei)

Lykke til med din skredutvikling, og ha en sikker og trivelig vinter!