Feltforsøk i Grenlandsfjordene for renere fjordbunn

Forurensede sedimenter er et problem i mange norske havne- og fjordområder, og det er urealistisk å tenke seg en fjerning av enorme mengder sedimenter. Grenlandsfjordene er nå åsted for et fullskalaforsøk som isteden skal teste ut en annen tilnærming, hvor sedimentene dekkes med et tynt lag av rene masser.

NGI og sju samarbeidspartnere innleder 1. september et feltforsøk hvor 70 000 m2 forurenset sjøbunn skal tildekkes i Eidangerfjorden og Ormefjorden i Telemark. Dette er en del av fjordsystemet i Grenland, som er til dels sterkt forurenset av dioksiner og andre miljøgifter fra eldre industri lenger inne i fjorden.

Agder Marines sugemudringsfartøy, Arena, skal benyttes til utlegging av testfelter for tynn tildekking i Grenlandsfjordene

Hensikten med forsøket er å finne frem til den beste metoden for å redusere eller eliminere spredningen av dioksiner fra sedimentene. Det langsiktige målet er å "friskmelde" hele fjordsystemet, slik at Mattilsynets kostholdsråd kan oppheves.

- Disse delene av Grenlandsfjordene har en livlig bunnfauna til tross for forurensningene. Det skyldes at forurensningene ikke er så sterke at de er akutt giftige for bunnfaunaen, som blant annet består av børstemarker og kråkeboller og ulike typer gravende krepsdyr. Problemet er at giftstoffene konsentrerer seg oppover i næringskjeden, slik at for eksempel fisk som beiter på bunnfaunaen inneholder forholdsvis mye gift, forklarer NGIs prosjektleder Espen Eek.

- Hvis dette forsøket blir vellykket, betyr det at vi har utviklet en metode som i første omgang kan brukes til å løse forurensningsproblemet i Grenlandsfjordene. Der er det behov for å dekke til om lag 28 km2 med forurenset sjøbunn. I neste runde håper vi at metoden kan brukes også andre steder. Forurensede sedimenter er et problem i mer enn 120 norske havne- og fjordområder, og i 24 fjorder og havner er forholdene så dårlige at matmyndighetene anbefaler at sjømat derfra ikke bør spises for ofte, tilføyer Espen Eek.

Verdens dypeste tildekking
Det har tidligere vært gjort både forsøk og tiltak med isolasjonstildekking i tykkelser på fra 20 til 50 cm, men dette blir veldig kostbart og ressurskrevende på så store arealer som i Grenlandsfjordene. OPTICAP skal isteden teste ut en tynnere tildekking med tilsetting av aktive materialer, altså aktivt kull eller kalkstein, som kan absorbere og binde miljøgifter.

NGI og samarbeidspartnerne skal teste fire ulike typer tildekking i Grenlandsfjordene. Det største testfeltet, i Eidangerfjorden, er på 40 000 kvadratmeter (200 x 200 meter) og skal tildekkes med et fem centimeter tykt lag bestående av ren leire og aktivt kull. Tre mindre testfelter i Ormefjorden er på 10 000 kvadratmeter (100 x 100 meter) hver og skal tildekkes med fem cm tykke lag av henholdsvis leire og kull, ren leire, og et lag med knust kalkstein. Testen skal gi svar på hvilken type tildekking som gir best effekt mot spredning av miljøgifter.

Testfeltene i Ormefjorden ligger på ca 30 meters dyp, mens feltet i Eidangerfjorden ligger på 100 meters dyp. - Tildekking med ren leire er en metode som ble brukt første gang på forurensede mudderflater i tidevannssonen i San Francisco. Metoden er senere blitt brukt på opptil 5-6 meters dyp i Trondheim. Når vi nå forsøker med tildekking av sedimenter på 100 meters dyp er det faktisk en verdensrekord, forteller teknisk ekspert Gerard Cornelissen ved NGI.

Også miljøtiltak må være miljøvennlige
- Hvis vi søler noe på gulvet hjemme, kan vi tørke det opp og kaste det. Men det går ikke an å ta opp tykke lag av forurensede sedimenter fra 28 km2 forurenset sjøbunn. Det ville for det første bli så dyrt at ingen ville betale prisen. For det andre finnes det ikke noe sted å gjøre av så store mengder sedimenter i rimelig nærhet, for transport er også en miljøbelastning. For det tredje ville fjerning av sedimentene i realiteten bety at vi ødela bunnfaunaen og store deler av livet i fjorden.

Det er heller ikke noe alternativ å dekke store områder av fjordbunnen med tykke lag av leire, for også det ville medføre store skadevirkninger for livet i fjorden. Det er i det hele tatt en dårlig idé å løse miljøproblemer ved hjelp av tekniske tiltak som likner naturkatastrofer.

NGIs strategi er isteden å utvikle metoder som kan fjerne forurensninger på en måte som spiller på lag med naturen, og som samtidig har en realistisk økonomi. Også miljøtiltak må være miljøvennlige! forteller Espen Eek. - Miljøgifter er ikke noe problem hvis de ligger bundet nede i sedimentene uten å kunne komme i kontakt med levende organismer. Vi håper at en tynn tildekking skal kunne danne en effektiv sperre som beskytter livet i fjorden mot miljøgifter, tilføyer Eek.

Tiltak skal være dokumenterte
- Vi er også svært opptatt av at miljøtiltak skal være dokumenterte, det vil si at det er gjort forskning som bekrefter at tiltakene virkelig virker. Tiltak er ikke noe mål i seg selv, det er virkningen som er viktig. Derfor tester vi først ut denne metoden med ulike typer tildekking på begrensede områder.

- Hvis resultatene er gode og lar seg dokumentere, kan metoden deretter bli tatt i bruk på store områder. Men NGIs erfaringer fra tidligere tildekkingsforsøk gjør at vi har stor tro på dette prosjektet, forteller Eek.

Tiltak kan gi rask forbedring
Grunnen til at testene er lagt til områder et stykke ute i Grenlandsfjordene, istedenfor til mer forurensede områder lenger inne i fjorden, er modellberegninger som tyder på at tiltak her ute vil gi den raskeste effekten. Den skadelige effekten av forurensning fra store sjøbunnsområder med moderat forurensning kan være større enn fra små områder med høyere konsentrasjon av forurensning.